Eric og Morgan er født på samme dag. Både de og foreldrene
deres ble sperret inne på fødselsklinikken i tre dager på grunn av en snøstorm
i september. Og siden det har familiene vært venner.
Boka begynner med 13-årsdagen deres. En rolig feiring fordi
moren til Morgan døde for ikke så lenge siden. De prøver å ha det hyggelig, men
noe skurrer. Morgan vil gjerne fortelle Eric noe, men han klarer det ikke. «Jeg
vil være jente» roper han under vannet i bassenget, men Eric verken hører eller
forstår ham.
Vi følger dem fram til 18-årsdagen. Fem år hvor de mister
hverandre og finner tilbake til vennskapet fra barndommen, hvor de forelsker
seg i jenter og gjør det slutt igjen, og til de til slutt finner ut hvem de er
og hvordan de vil leve.
Det finnes ikke så mange ungdomsbøker på norsk om det å være
transkjønnet, tror jeg. Etter å ha lest denne boka om Morgans tunge tanker,
kvaler og ønsker om ikke å leve lenger, ble jeg litt klokere. Hvor vondt må det
ikke kjennes å være noe som mange rundt deg bare bruker som et banneord.
Boka passer for ungdom fra ca 15 år.
tr
