Nynorsk tekst.
Boka handler om Ingeborg, en ung jente som akkurat har kommet i puberteten når boka starter. Hun vokser opp på bygda i Norge rundt 1730. Hun bor sammen med mor, bror og stefaren Gabriel. Ingeborgs hverdag er milevidt annerledes enn det ungdom i dag opplever. Men når man leser om den gryende forundringen over egen kropp, og de nydelige skildringene av følelsene for Mikkel, er det akkurat som å lese en hvilken som helst ungdomsbok. Da har ikke verden forandret seg mye.
Boka om Ingeborg er en vond og alvorlig bok samtidig som den er veldig vakker. Det vonde i boken er det som skjer om natten når moren til Ingeborg er ute på jobb som jordmor. Da kommer stefaren Gabriel, full og ekkel, opp i sengen til Ingeborg og forgriper seg på henne. Skam og redsel, ingen må vite, og Gabriel er en farlig mann, spesielt i fylla. Jeg skal ikke foregripe bokens handling, men det var strenge straffer på denne tida for ”de som sig i forbudne Leed imod Guds lov, i blodskam, forsee, de straffis paa deris Liv”.
Det vakre i boken er skildringene av det gryende kjærlighetsforholdet mellom Ingeborg og Mikkel, så famlende og uskyldig, og det er nok det som gjør det så vakkert, alt det som ikke står skrevet, men som man bare fornemmer.
Det vakre i boken er også språket. Boken er skrevet nærmest som en punktroman, korte setninger og nærmest lyrisk i formen, noe som passer veldig godt sammen med nynorsken. Samtidig synes jeg språket passer godt til en bok med et slikt historisk utgangspunkt. Det er liksom litt mer historisk sus over nynorsken. Det historiske i fortellingen blir underbygd ved sitater fra gamle bibeloversettelser og lovtekster fra Danmark/Norge på den tiden, noe som er med på å skape en helt spesiell stemning.
Hvis du vil låne "Ingen må vite", trykk her
Kristin
