Så June går til skolepsykolog Roy og prøver å ta tak i det vanskelige. Løsningen blir å skrive brev. Med penn og papir, og så sende det i posten.
Hun skriver til farens elskerinne om hvordan hun opplevde det i begravelsen. Hvor absurd det hele var, og at det hele endte med at bestemor kasta skoene sine på henne. Hun skriver til moren sin om hvordan det egentlig hang sammen med alle marsvina og naboen Harald Nilsen, som moren trodde var pedofil. Hun skriver til lederen på Tveitasenteret, som nekter June og bestemoren adgang til senteret på livstid, etter en greie der bestemor red inn på senteret og lagde kaos.
Det hjelper å skrive brev, synes June. Og jeg som leser, tenker at det er genialt, og kan ikke annet enn å le midt i det triste. Det er både humoristisk og sårt og treffende.
En ganske tynn bok, men den gjorde litt inntrykk. Vi har satt den i popkultavdelingen.
Hvis du vil låne "Papirfly", trykk her
tr
