Anna med den loslitte, uføretrygdede faren og den enda mer slitne hytta med utedo og utett tak – og Lollo med den fine familien og den store nyinnkjøpte hytta og båtene.
De er begge femten år og så ulike som det går an, men likevel trekkes de mot hverandre. De setter garn, kjører båt ut i øyriket og snakker om alvorlige og seriøse ting som de aldri snakker med hverken familie eller venner om.
Men mesteparten av tida snakker de ikke så mye, er bare nær hverandre.
Lollo er den som setter foten ned. Hun innser at hun har for mye å tape i et forhold til ei jente fra en annen samfunnsklasse og miljø. Det er fælt å lese om hvordan hun overser Anna som kommer til hytta for å snakke med henne. Og det er vondt når de begge to har det leit og savner hverandre. Heldigvis ser det litt lysere ut mot slutten av boka.
Det handler om forelskelse og homofili, og det er lett å bli glad i Anna og Lollo. De kjennes virkelige.
Vi har satt boka på ungdomshylla.
Hvis du vil låne "Som ild", trykk her
tr
