Esters far bor i kjelleren på sjette året. Han lider av agoraforbi.
Esters tvillingbror, Eugene, må alltid ha lyset på. Han er redd for mørket, eller hva som kan befinne seg i mørket. Derfor er alle lysbryterne i huset teipet slik at de ikke kan slås av.
Moren til Ester er redd for uflaks, og har alltid amuletter og urter for hånden. I tillegg lider hun av spillegalskap. Ester selv klarer seg, men det er fordi hun unngår nesten alt.
En dag møter Ester igjen Jonah, som hun kjente på barneskolen. Først stjeler han alt hun har med seg, så blir de venner og hun får tilbake alt. Og han hjelper henne.
Hver søndag tar de for seg en av fobiene hennes (hun har ei liste på femti) og jobber seg gjennom det. Det er tøft, men på den andre siden venter et mer normalt liv.
Likevel - fullt så enkelt er det ikke. Livet har det med å slå krøll på seg.
En bok om psykiske lidelser, pakket inn så elegant og interessant at jeg skulle ønske den hadde vært dobbelt så lang. Forfatteren skriver i etterordet (flere ganger) at det ikke er noen skam å søke hjelp. Og det er kanskje essensen i boka. Familien som i utgangspunktet virker helt ute, er ikke så gal eller unormal når de bare får litt hjelp til å rydde opp i tankene.
Hvis du vil låne denne veldig bra boken, trykk her
tr
