"Bursdag" av Meredith Russo

Eric og Morgan er født på samme dag. Både de og foreldrene deres ble sperret inne på fødselsklinikken i tre dager på grunn av en snøstorm i september. Og siden det har familiene vært venner.

Boka begynner med 13-årsdagen deres. En rolig feiring fordi moren til Morgan døde for ikke så lenge siden. De prøver å ha det hyggelig, men noe skurrer. Morgan vil gjerne fortelle Eric noe, men han klarer det ikke. «Jeg vil være jente» roper han under vannet i bassenget, men Eric verken hører eller forstår ham.

Vi følger dem fram til 18-årsdagen. Fem år hvor de mister hverandre og finner tilbake til vennskapet fra barndommen, hvor de forelsker seg i jenter og gjør det slutt igjen, og til de til slutt finner ut hvem de er og hvordan de vil leve.

Det finnes ikke så mange ungdomsbøker på norsk om det å være transkjønnet, tror jeg. Etter å ha lest denne boka om Morgans tunge tanker, kvaler og ønsker om ikke å leve lenger, ble jeg litt klokere. Hvor vondt må det ikke kjennes å være noe som mange rundt deg bare bruker som et banneord.

Boka passer for ungdom fra ca 15 år.

tr

FILMOMTALE: Alita: Battle angel (USA, 2019)

"Alita: battle angel" er et spenstig nytt bidrag til det som i de siste tjue årene har vært et viktig prosjekt innen den kommersielle filmbransjen, nemlig å forene datagenerert animasjon med fotorealistiske bilder på film, og sette det inn i en fantasibasert handling.

Til å begynne med vil jeg kort oppsummere de filmene jeg har sett av Robert Rodriguez, regissøren av "Alita: battle angel", siden dette er en filmskaper med en litt ujevn filmografi. Lavbudsjettsdebuten «El Mariachi» var både spennende og vellaget; den formodentlige oppfølgeren «Desperado» hadde et høyere budsjett, men var av dertil lavere kvalitet ren innholdsmessig: en uinspirerende orgie av det den første filmen leverte i smakfulle porsjoner, nemlig action. Antologien «Four rooms», basert på voksenfortellingene til Roald Dahl og hvor Rodriguez stod for ett av fire innslag, var delvis vellykket. «Sin City», co-regissert med Frank Miller, hvis grafiske roman med samme navn var utgangspunktet for filmen, kan til gjengjeld anerkjennes for å være både fascinerende og original, og er sannsynligvis Rodriguezs regihøydepunkt. Retrohyllesten «Grindhouse», hvor Rodriguez stod for «Planet Terror» (den ene av to spillefilmlange bidrag til en såkalt «double feature», også sluppet separat i en noe lengre versjon), var i sum også meget tilfredsstillende. Portfolioen til denne regissøren er altså ikke så verst, selv om mye er laget i samarbeid med andre regissører.

Så hva med «Alita»? Filmen er satt i en fremtid hvor mennesker og kyborger (en person sammensatt av både biologiske og teknologiske bestanddeler) lever side om side, i en tvilsom småby hvor såkalte «hunter-warriors» gjør livet utfordrende for kriminelle. En garvet tekniker finner restene av en kyborg på søppelhaugen, gir henne liv og adopterer henne til sitt hjem. Men tross hans beskyttende intensjoner søker kyborgen, som altså blir døpt Alita, et farlig liv i både risikosporten «motorball» og som en «hunter-warrior» i egen rett; det ligger da også latent i henne et ekstremt dyktig talent for slåssing.

«Alita» ligner svært mye på Spielbergs «Ready Player One», hvor karakterene for det meste er avatarer i et mangslungent «virtual reality»-spill. «Alita» foregår i en verden med en god porsjon videospillestetikk, men måten den blander en ungdomsvennlig plottlinje, forrykende «race»-sekvenser, og burleske, gjerne skurkaktige, bifigurer minner også om Spielbergs film. En av de mest motstandsdyktige skurkene er også en råtass med mekaniske slyngarmer som kan minne om Dr. Octopus fra Sam Raimis «Spider-Man 2».

Historien i «Alita», om enn en klassisk heltefortelling med en romanse involvert, er tålmodig bygget opp, skjønt historien i beste fall er sideordnet den koreografiske elegansen i så vel «motorball»- som kampsekvensene. En stor del av troverdighetsgraden i filmen er selvsagt at teknologien i seg selv er utrolig dyktig utført, ikke minst når det kommer til levendegjørelsen av Alita selv, i skuespiller Rosa Salazars fremtoning; ikke overraskende var «Avatar»-James Cameron lenge tiltenkt rollen som regissør, men han gav til slutt jobben videre til Rodriguez, og trådte selv inn i rollen som produsent. Selv om det skal vanskelig gjøres å fylle den megalomane mesteren Cameron sine sko har Rodriguez i mine øyne lyktes langt på vei med å få til en underholdningsfilm som balanserer det spektakulære med det humane.

K.T.

"Det Sara skjuler" av Kathrine Nedrejord

Sara og Lajla er bestevenninner.  De kjenner hverandre veldig godt, og vet alt om hverandre, men ikke nå lenger. Nå er alt forandret. Etter den natten. Den natten da Sara stod utenfor vinduet til Lajla, uten ytterklær, med røde merker på halsen, og så helt apatisk ut.

Det er ikke vanskelig for Lajla å se at noe er virkelig galt når Sara over natten forandrer seg fra å være flink på skolen, utadvendt, tøff og morsom til å bli innesluttet og skvetten, og apatisk. Når hun som var så opptatt av karakterene sine fordi hun ville bli lege, ikke leverer oppgavene sine, stryker på prøver og skulker skolen.

Det er heller ikke vanskelig å skjønne at det som er galt med Sara har sammenheng med noe som skjedde den natten. Den natten det var fest hos Ulrik i klassen.
Lajla vil så gjerne hjelpe. Hun er sint og lei seg på samme tid, og selv om hun har lovet Sara at hun ikke skal hverken si eller gjøre noe, klarer hun ikke å slippe det.
Hun blir som besatt av tanken på at noen der ute, noen de kanskje kjenner ganske godt, skal komme unna med det han har gjort. I iveren etter å ordne opp er det lett å tråkke feil, og frykt og usikkerhet gjør noe med alle i det lille samfunnet.
En flott bok om et viktig tema. Troverdig historie, godt skrevet, enkel å lese og å leve seg inn i. Anbefales alle, både jenter og gutter. Kunne kanskje brukes som høytlesningsbok på ungdomsskolen og 1.vgs?

Kristin