I Papirbyer møter vi Q (eller Quentin) og vennene hans, litt nerdete og rare, men hyggelige og framfor alt smarte. Og så er det Margo Roth Spiegelman. Hun er noe helt for seg selv, og Q har alltid elsket henne, helt fra de var barn og fant en død mann i parken.
Nå kommer hun til vinduet hans en sen kveld og vil ha ham til å kjøre seg rundt for å ordne forskjellig. Og det blir litt av en natt, med hevn over uvenner, blomster til venner og opplevelser som går langt utenfor Qs komfortsone. Om morgenen forsvinner hun bare, kommer ikke på skolen og gir bare noen vage spor om hvor hun befinner seg. Q og vennene leter og leter og bruker de to siste ukene av high school til den oppgaven. Og underveis oppdager Q at Margo ikke er den han trodde i alle disse årene. Han finner ut at ingen kjenner andre helt til bunns. Ikke seg selv heller.
Det er kanskje det fineste med hele boka; alle tankene til Q og samtalene mellom vennene. At de er så snille mot hverandre og hjelper hverandre når det trengs.
En perle av en bok som jeg skal tenke på lenge.
Hvis du vil låne papirbyer, trykk her
Torunn
